Å låne penger til eget aksjeselskap (AS) er en vanlig løsning for gründere og eiere som ønsker å finansiere oppstart, vekst eller driftskapital. Selv om dette kan være en fleksibel og effektiv metode for finansiering, finnes det klare regler og skattemessige konsekvenser som må vurderes nøye. Feil håndtering kan føre til problemer med både regnskapsføring og Skatteetaten.
Når kan man låne penger til eget AS?
Som eier har du mulighet til å låne penger til eget AS så lenge dette gjøres på riktige vilkår. Dette gjelder særlig i oppstartsfasen, hvor det kan være vanskelig å få ekstern finansiering, eller i perioder med behov for likviditet.
Det er viktig å skille mellom innskutt egenkapital og lån. Innskutt aksjekapital er midler du skyter inn som aksjeeier og ikke kan kreve tilbake på samme måte som et lån. Når du låner penger til eget AS, forventer du tilbakebetaling, og dette skal behandles som en ordinær gjeld i regnskapet.
Krav til dokumentasjon
Dersom du ønsker å låne penger til eget AS, er det essensielt at det opprettes en skriftlig låneavtale. Denne skal inneholde:
- Lånebeløp
- Rentevilkår
- Nedbetalingsplan
- Eventuelle sikkerheter
- Dato for avtaleinngåelse og signaturer
En slik avtale er viktig for å dokumentere at lånet faktisk er reelt, og for å unngå at lånet senere blir omklassifisert som egenkapital eller ulovlig egenkapitalinnskudd. Manglende dokumentasjon kan føre til skattemessige ulemper og juridiske problemer.
Rente og markedsvilkår
For at et lån til eget AS skal bli akseptert som et reelt lån av skattemyndighetene, må det gis på markedsmessige vilkår. Det betyr at renten må være på nivå med det man ville ha fått hos en ekstern långiver. Renten bør derfor ikke være urealistisk lav eller høy.
Skatteetaten publiserer hvert år normrenter som kan brukes som veiledning. Dersom renten ligger under markedsrente, kan dette anses som en fordel for selskapet, og forskjellen kan bli betraktet som et skattepliktig tilskudd.
Låne penger til eget AS eller øke aksjekapital?
Mange lurer på om det er best å låne penger til eget AS eller heller øke aksjekapitalen. Begge metoder har sine fordeler og ulemper.
Fordeler med lån:
- Du kan kreve pengene tilbake.
- Fleksibilitet ved nedbetaling.
- Ingen utvanning av eierskap dersom det er flere aksjonærer.
Ulemper med lån:
- Må føres som gjeld i balansen.
- Renteinntekter beskattes som kapitalinntekt.
- Selskapet må ha likviditet til å betale renter og avdrag.
Fordeler med å øke aksjekapital:
- Styrker egenkapitalen i selskapet.
- Øker kredittverdigheten.
- Ingen tilbakebetalingsplikt.
Ulemper:
- Du kan ikke kreve pengene tilbake.
- Økt innskudd kan medføre utvanning dersom det er flere eiere og ikke alle deltar.
Regnskapsføring av lån fra eier
Når du låner penger til eget AS, skal lånet bokføres som gjeld i selskapets balanse. Renter som selskapet betaler til deg, føres som finanskostnader og skal dokumenteres i regnskapet. Det er viktig at både selskapet og du som privatperson rapporterer disse transaksjonene korrekt i henholdsvis selskapets og din personlige skattemelding.
Har du for eksempel lånt 200 000 kroner til ditt AS og krever 4 % årlig rente, vil selskapet ha en årlig finanskostnad på 8 000 kroner, og du vil ha tilsvarende renteinntekt som må oppgis som kapitalinntekt i skattemeldingen.
Skattehensyn ved lån til eget AS
Skattemessig skal lån til eget AS håndteres på lik linje med andre gjeldsforhold. Det er imidlertid viktig å merke seg at hvis Skatteetaten mener at lånet i realiteten er et egenkapitalinnskudd, kan det få konsekvenser.
Dersom lånet mangler renter, nedbetalingsplan eller formell avtale, kan det anses som egenkapital og dermed ikke gi grunnlag for skattefradrag på renteutgifter. Samtidig kan det føre til at du som långiver ikke har krav på tilbakebetaling.
Det er også viktig å være oppmerksom på armlengdeprinsippet. Det innebærer at transaksjoner mellom nærstående parter, som mellom deg og ditt eget AS, skal skje på samme vilkår som mellom uavhengige parter.
Konvertering av lån til aksjekapital
I noen tilfeller ønsker eieren å konvertere et lån til eget AS til aksjekapital. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom selskapet har lav egenkapital og trenger å styrke denne, eller dersom det er vanskelig for selskapet å tilbakebetale lånet.
En slik konvertering krever vedtak i generalforsamlingen, ny selskapsregistrering, og det må meldes til Foretaksregisteret. Det må også vurderes hvilken verdi aksjene skal ha ved konvertering, og det kan være aktuelt med bistand fra revisor eller regnskapsfører.
Lån fra ektefelle eller nærstående
Dersom du ønsker å låne penger til eget AS via en ektefelle, familiemedlem eller nærstående, gjelder de samme reglene. Det må fortsatt opprettes en formell låneavtale, og betingelsene må være på markedsmessige vilkår.
Det er ikke uvanlig at ektefeller yter lån til et AS der den ene parten er eier, men også da må man sørge for korrekt dokumentasjon og regnskapsføring.
Hva skjer ved tap på lånet?
Å låne penger til eget AS innebærer risiko. Dersom selskapet går konkurs eller får økonomiske problemer, risikerer du å tape hele lånebeløpet. Som långiver har du krav på tilbakebetaling, men som regel står du langt bak i køen dersom det er mange kreditorer.
Dette skiller seg fra aksjeinnskudd, som alltid er risikokapital og ikke gir noe krav på tilbakebetaling. Tap på aksjer i eget AS kan i noen tilfeller gi skattefradrag, mens tap på lån kan være vanskeligere å få fradrag for.
Dersom tapet er reelt og dokumenterbart, kan det likevel være mulig å få fradrag for hele eller deler av tapet på lånet, forutsatt at det har vært gitt på markedsvilkår og med riktig avtale.
Oppsummering av praktiske råd
- Opprett alltid en skriftlig låneavtale når du låner penger til eget AS.
- Sørg for at vilkårene er markedsmessige, inkludert rente og tilbakebetaling.
- Dokumenter alt grundig i regnskapet.
- Før opp renteinntekter i skattemeldingen.
- Vurder risikoen nøye – det er ikke alltid du får pengene tilbake.
- Bruk regnskapsfører eller revisor ved usikkerhet rundt skatte- eller regnskapsmessige spørsmål.
Å låne penger til eget AS kan være en god løsning for å få fart på virksomheten, men det krever struktur, dokumentasjon og bevissthet om de økonomiske og skattemessige konsekvensene. Riktig håndtert kan det gi både fleksibilitet og kontroll over selskapets økonomi.
